"Akkurat som svensk pop har "blåst hull" i diskotekene over halve kloden,
gjennom Abba og Club 8, framstår Norge og Finland ofte som musikalske
ørkener for en mindre observant lytter. Begge land har imidlertid vist gode
takter både innen elektronika og poprock, der det eksporteres mye
interessant. Trondheim høres kanskje totalt ukjent ut, men byen har i årevis
, sammen med bergen og Oslo, vært et knutepunkt for god musikk og krybbe for
meget variert indiepop. Musikk som flørter med det eksperimentelle, med
spennende resultater, grupper som den (forsvunnede?) lokale gruppen Myke
Droner kan være et godt eksempel. Herifra kommer langspill debuten til
AqPop, en kvintett som ikke følger strengt "koordinatene" til indiepopen,
snarere pynter de den med en tydelig innflytelse fra sekstitallet, et sted
mellom rocken og psykedeliaen fra den epoken. Dette gjør dem tilgjengelige
både for popfans samt for leserne av Route 66 (?).
Den nåværende line-upen, ledet av KMD og TJH ble startet opp ved inngangen
til det nye århundret, de har sluppet tre sju tommere og deltatt på samlere
ved siden av stjerner som Thurston Moore. Fra å være Chime Poppers og
Aquarium poppers og eksistert side om side en tid under disse to navnene,
bestemte de seg for å slå kreftene sammen og, i samarbeid med Dipsomaniacs
(de mest lysende av de lokale stjernene(!!)), oppstod denne endelige
formasjonen. "

"Have it", første spor, er et slags visittkort der følsomheten fra The bends
nærmer seg arven fra Elephant 6. Et brorskap av små detaljer, mangfoldige
variasjoner og millioner av lyder som i løpet av de følgende sporene på
plata når sitt momentum av eksessiv spredning (???), der alt forenes i form
av et knyttneveslag av friskhet og underholdning. Og for morro skyld: den
fabelaktige instrumentalen "Radio 60", hvor tittelen egentlig sier det
meste; en vibrerende galskap med orgelet i hovedrollen. Det episke koker fra
tid til annen med ujevne resultater, men alltid godt over godkjent. For å
forstå hva vi mener, de faller aldri så dypt som Muse (med en touch av
heavy, "Screen"og "Relate that something", de ville funket i bandet til Matt
bellamy, ville blitt hans beste singler), men deres lidenskap for effekter
kan i enkelte øyeblikk bli litt overdrevet. Så, for å dempe spenningene
dukker den søte stemmen til Jade hasselgård opp i et par sanger, i reneste
amerikanske indiestil, med jenta i front. I det vi oppsummerer de elleve
stoppestedene på "Beautifully Smart", utgitt av 35g i Norge og Happy
Birthday to me i USA, der også Carrots sine skiver er gitt ut, dukker det
opp en mer folkaktig versjon av "Have it", som for oss til å tenke på at man
enten har det eller så har man det ikke. AQPOP har det som skal til. "